Påskestemning under Ridderrennet og Ridderuka

Syver Blindheim (kjent fra Team Pølsa) var en aktiv deltaker i alpinbakken.

Rundt 300 utøvere deltok gjennom Ridderuka, verdens største årlige vintersportuke for mennesker med en syns- og/eller bevegelseshemming. Under selve Ridderrennet deltok 350. Ridderrennet er en unik arena for konkurranser på ski for dem som i hverdagen altfor ofte opplever utenforskap.

– Det har vært en fantastisk aktivitetsuke. Vi har hatt lite snø, men veldig godt påskevær og fått levert stort sett alt vi har lovet deltakerne. En herlig uke for både oss og deltakerne, sier generalsekretær i Ridderrennet, Martin Feiring Sletten, etter Ridderuka 2025.

Det var et stort team fra både NSF Langrenn, NSF Alpint og fra NSFs skiklubbutviklere på plass for å bisto under Ridderuka.

Stor deltakelse i alpint
Til tross for lite snø på 900 meters høyde var det fine forhold i alpinbakken på Beitostølen under Ridderuka. Nærmere 90 deltagere hadde meldt seg på de forskjellige tilbudene til Norges Skiforbund i alpinbakken. Og flere kom inn bare for å prøve utstyr og aktiviteten.

Norges Skiforbund Alpint står hvert år for alpintreningen og opplæring/kurs i bakken under Ridderuka. Her kan man melde seg på nybegynnerkurs sitski, få opplæring som blind/ svaksynt eller god opplæring for andre typer funksjonsnedsettelser. Er du mer erfaren så kan man melde seg på alpintreningen og få teknikktrening og løypekjøring.

I forkant av uka gjennomførte NSF Alpint, sammen med BHSS, ledsageropplæring av studenter fra NIH og HINN samt personell fra Forsvaret og våre egne skiklubbutvikere. Her fikk deltagerne opplæring i sikkerhet i heis og bakke, samt grunnleggende teknikk i forhold til målgruppen.

– Vi har vært her og bidratt med vår kompetanse i nærmere 30 år, sier bredde og rekrutteringsansvarlig paraalpint i Norges Skiforbund, Beate C Haugen.
I år hadde alpint med seg åtte alpintrenere og tre skiklubbutviklere.
– Det er et stort apparat i sving. Vi gleder oss over å bidra til at flere kan prøve alpint, samt føle mestring og skiglede i alpinbakken med de forutsetningene og utstyret man har. Det gleder oss stort når nye deltagere ønsker å drive alpint lokalt også etter at Ridderuka er over. Å integrere disse utøverne i et lokalt tilbud etter Ridderuka er også en viktig del av vårt arbeid. Vi har en del nyutdannede trenere i klubb i år. Vi bruker uka som kompetanseheving, og en god mulighet til å skaffe seg erfaring med deltagere med forskjellige funksjonsnedsettelser på alle nivåer.
Nytt av året er også NSF hadde med seg trådløst HC Timing anlegg, der utøverne kunne måle tiden sin på treningene gjennom uken. Det var veldig populært blant utøverne og ledsagerne. De nyutdannede trenerne fikk opplæring i bruk av systemet og erfaring med løypesetting og besiktigelse med de forskjellige målgruppene. Vi er også veldig glade for å få med oss tre av forbundets skiklubbutviklere noen dager, slik at de kan få ta med seg erfaringer og tips til den viktige jobben de gjør ute i klubbene i lokalmiljøet til deltagerne, sier Haugen.

Fra NSFs side ble det arrangert en uhøytidelig paralellslalåmkonkurranse, der man kunne kjøre mot den man ville. Enten mot en annen deltager, ledsager eller trener. Det var helt uoffisielt og man tildelte handicap for å utjevne forskjellene. Høydepunktet i uka var storslalåmkonkurransen hvor over 70 alpinister og 14 snowboardere stod på startstreken.

NSF Alpints team under Ridderuka
Beate C Haugen (NSF), Ronny Aspesletten (NSF), Johanne Brekkan (NSF/Ready), Luis Gran (NSF/Ready), Mathilde Bugge (Ready), Axel Rølles (Ready), Trym Skavik (Ready), Didrik Davies (Ready), Tove Andresen (Skiklubbutvikler Oslo Skikrets), Jan Ole Fuglem (Skiklubbutvikler Møre & Romsdal Skikrets) og Einar Aabrekk (Skiklubbutvikler Buskerud, Vestfold og Telemark Skikrets). Norges Skiforbund sin paraalpin breddeaktivitet er støttet av BUFDIR.

En skiklubbutviklers erfaring i alpinbakken
Skiklubbutviklerne fikk trene seg på å være både deltager og ledsager under opplæringen søndag:
– Det er veldig uvant å måtte forklare for en blind for eksempel: Hvordan ploger man? Du kan ikke vise, man må heller til en viss grad bane bevegelser eller forklare bevegelser. De som hadde lite eller ingen erfaring med å kjørt heis måtte læres og hjelpes til det, her er både fysisk sikkerhet viktig, samt at man må trygge utøver, forteller skiklubbutvikler Tove Andersen.

Hun hadde bare erfaring med skålheis fra tidligere. så det var flere moment i forhold til sikkerhet og teknikk i stolheisen som var nyttig å observere.
– Vi lærte også om innstillinger på sitskien og å skru for å tilpasse den til utøver», sier Tove Andersen.

Hun synes det var moro å samarbeide med de unge nyutdannede alpintrenerne. Hun er lærte også mye av å observere hvordan NSFs instruktør, Luis Gran, formidlet sin kunnskap som sittende.

Skisprell under uka
De siste fire årene har NSF langrenn bidratt med skisprell økter under Ridderuka, konseptet har utviklet seg over tid, og nå begynner vi å nærme oss hva intensjonen med dette samarbeidet var i oppstarten, nemlig å bidra til et bedre aktivitetstilbud for deltakerne på Ridderuka og legge til rette for at deltakerne skulle få økt skiglede gjennom mestring og bedre skiferdigheter.
– Mange tror at teknikk kun er for eliten, men det kan ikke bli mer feil, med gode grunnleggende skiferdigheter vil man oppleve større mestring og dermed større glede av aktiviteten forteller Anne Ragnhild Kroken, rådgiver para i NSF langrenn.
Konseptet Skisprell bygger på allsidig skileik som bidrar til å gi grunnleggende skiferdigheter på en god og morsom måte.

En snøfattig vinter, også på Beitostølen, gjorde at all aktivitet ble flyttet fra Helsesportsenteret til langrenns arenaen. Utgangspunktet for et bra skisprell området så ganske dårlig ut, men all mulig takk til en kreativ og løsningsorientert løypekjører så ble det preppet og lagt til rette for et veldig bra område på og rundt haugen med kunstsnø, hvor deltakerne fikk gode utfordringer på ulike nivå, med hoppbakker i ulike størrelser, kuleløype, flate slalåm, orgeltramp, bandy med mer.

NSF Langrenn hadde med seg fire skiklubbutviklere + Ingunn Fossmellem, eks skiklubbutvikler, med stor erfaring også på området para som hovedansvarlig for gjengen. Ingen av de øvrige skiklubbutviklerne hadde vært med oss på dette, selv om noen hadde vært ledsagere på Ridderuka tidligere.
I tillegg til ulike aktiviteter i skisprellområdet så bistod vi også med teknikktrening, både ledsagerteknikker og langrennsteknikk en til en, våre ambassadører Indira Liseth, Thomas Karbøl Oxaal bidro inn her sammen med skiklubbutviklerne på en fantastisk måte. Det er alltid et pluss å få gode råd og veiledning fra noen som har vært i samme situasjon og kjent ting på egen kropp.
Målet for Skiklubbutviklerne sin deltagelse på Ridderuka er å skape nettverk, teste utstyr og kanskje det aller viktigste «learning by doing». Skiklubbutviklerne har gjennomført økter med teknikk trening, veiledet gjennom aktivitetsløyper og utfordret deltakerne på skisprell. Dette har bidratt til mange glade skiløpere, og skiklubbutviklerne tar med seg god læring og mange erfaringer hjem til sin krets i rekrutteringsarbeidet ut mot klubb.

– Den viktigste erfaringen er at det å gjennomføre aktivitet for mennesker med synshemminger eller andre funksjonsnedsettelser er akkurat det samme som å gjennomføre dette for hvem som helst. De fleste klarer veldig mye mer enn de og vi tror, sier Ingunn Fossmellem.

Gjengen av skiklubbutviklere som bidro på Skisprell under Ridderuka
f.v: Stine Wike (Nordland Skikrets), Emilie Johanne Hagen (NSF), Vårinn Rein Trustrup (Akershus Skikrets), Ingunn Fossemellem (adm.sjef Akershus Skikrets), Anne Ragnhild Kroken (NSF), Oda Hovelstuen Blystad (Hedmark og Oppland Skikrets) Kjetil Øygard (Sør-Trøndelag Skikrets)

– Det var svært givende å se hva som er mulig å få til hvis man bare tenker litt kreativt og tørr og prøve, sier skiklubbutvikler Stine Wike.
– Jeg stod og snakket med en gruppe deltakere om å bli med å kjøre orgeltrampen, men jeg regnet med at det ikke var mulig for piggekjelker å kjøre over den. Plutselig sier deltageren i piggekjelke, Jeg har allerede vært der borte og prøvd orgeltrampen jeg....

Som forberedelser og for å tilrettelegge for best mulig aktivitet var vi til stede på ett informasjonsmøte med alle ledsagerne, hvor de fikk ett innblikk i hva skisprell er og hvordan vi har jobbet med dette i tidligere år via filmer er laget. Rainer Henriksen, en av våre ambassadører orienterte om hva som forventes av en ledsager under Ridderuka og ga noen gode tips og råd som en god reprise, da alle studentene, både fra NIH og HINN har hatt undervisning i ledsaging/langrennspigging i forkant av Riddderuka, forteller Kroken

Skiklubbutviklerne fikk også en økt hvor de fikk erfare hvordan det er å sitte i langrenns kjelke og ledsage/bli ledsaget, slik at de hadde et bedre utgangspunkt for å forstå de ulike utfordringene til deltakerne.
Vi finner samarbeidet med Ridderrennet veldig positivt, og sammen kan vi fortsatt utvikle dette tilbudet til og bli enda bedre.

Klassifisering
Klassifisering er grunnleggende i paraidretten for og i vareta rettferdige konkurranser. Dette gjelder også i konkurransene under Ridderuka.
NSF har i mange år hatt samarbeid med Ridderrennet på dette området.
Det er en vinn-vinn, Ridderrennet får klassifisert deltakere som ikke har vært gjennom denne prosessen, og våre klassifisører får verdifull «trening» da de møter mange ulike caser, som gjør at de vinner god erfaring og får opprettholdt sin kompetanse på området
NSF har klassifisører for både synshemmede og bevegelseshemmede – alle autoriserte til nasjonal eller internasjonal klassifisering og det klassifiseres i både alpint, langrenn og snowboard.
For klassifisører på nasjonalt nivå er dette stort sett eneste gang de klassifiserer i året, mens våre internasjonale klassifisører blir som oftest brukt en gang i året av FIS i tillegg. 

Noen av skiklubbutviklerne fikk også være med og observere hvordan klassifiseringen foregår, hvilket de syns var meget interessant og lærerikt og ga en større innsikt i utfordringene til utøverne med tanke på hvordan man kan tilrettelegge for best mulig aktivitet.

  
Bildeet til venstre: Deltaker i piggkjelke tester kulekjøring og bueport
 . 
Til venstre: Piggkjelke over orgeltramp er ikke noe problem.
Til høyre: Syver Blindheim prøver seg på hoppet.


   

 

Til høyre, blant annet: NN (ledsager til Trygve), Steinar Lunde (sitski), Trygve Toskedal Larsen (en ski), Luis Gran (sitski).

Til høyre: Trym Skavik, Axel Rølles, Beate C. Haugen (NSF), Marhilde Bugge, Johanne Brekken og Tove Andersen.

 

Bildet til venstre: Jan Ole Fuglem og Einar Aabrekk.
Bildet til høyre: Ola Keul sammen med NSF alpint-trener Luis Gran.

Til venstre: Ambassadør Indira Liseth tester hoppet...
Til høyre: Manglende syn var ingen hindring når det store hoppet skulle prøves.

Til venstre: På plass under Ridderuka: Martin Feiring Sletten (generalsekretær Ridderrennet), Ola Keul (konst. Generalsekretær NSF), Beate Cathrin Haugen (bredde og rekrutteringsansvarlig ParaAlpint NSF) og Christian Jensen (styremedlem i Foreningen Ridderrennet og mangeårig deltaker). 

– Alle som er så heldige å få oppleve Ridderrennet, blir minnet på idrettens store verdi, sier konstituert generalsekretær i Norges Skiforbund, Ola Keul.

Keul forteller om at solfylt arrangement der idrettsgleden er stor og hvor ansiktsuttrykkene hos utøverne forteller alt om hva det betyr å få en slik tilrettelagt konkurransearena.

– Ridderuka og Ridderrennet bidrar til å gi økt mestringsfølelse, og ikke minst det å kjenne på en fellesskapsfølelse mange av oss tar for gitt. Jeg er mektig imponert over deltakerne som bryter barrierer og viser hva som er mulig. En stor gratulasjon til arrangøren, som igjen imponerer med å legge til rette og skape et fantastisk arrangement. Ridderuka og Ridderrennet utgjør en stor forskjell, sier Keul.

I vinter og under ski-VM i Trondheim har deltakerne i TV-serien «Team Pølsa» bergtatt nasjonen.

– Team Pølsa har vist både deg og meg hvor viktig det er å ha en tilrettelagt arena for folk som ikke nødvendigvis er like mye eksponert for konkurranser og det å være en del av et lag eller gruppe. Ridderrennet legger opp til at man både blir utfordret og lærer i trygge rammer. Jeg håper og tror at både Team Pølsa og Ridderuka kan være med å gjøre at folk forstår mer av det som kreves for å lage rammene som denne målgruppen med aktive trenger. Det er bare å se på alle ansiktsuttrykkene når de passerer målgang, så forstår vi hva dette betyr. Vi mennesker vokser av å bli utfordret. For utøverne er dette sesongens høydepunkt, sier Sletten.

Senest denne uken tok en programleder på TV 2 til tårene etter et innslag om Team Pølsa og hvordan idretten kan utgjøre en forskjell.

– Det er veldig menneskelig. De fleste av oss kan forstå hvordan det er ikke å få være en del av et fotballag, et langrennslag eller konstant å være utenfor i gymtimene. Målgruppa vår har kjent på det i hele oppveksten. Det er veldig sterkt å bli kjent med hva utenforskap er og hvordan en stor gruppe av oss fortjener å få delta i aktivitet i langt større grad enn samfunnet hittil har lagt opp til. Vi jobber for dette hver eneste dag. Det betyr mye å ha hele Norge i ryggen, sier Sletten.

I tillegg til trening og konkurranser i langrenn, alpint, skiskyting og snowboard, står opplevelsesbasert friluftsliv med fjellsport, hundesledekjøring, trugeturer og kiting på programmet. Det første Ridderrennet ble arrangert allerede i 1964. Under Idrettsgallaen i 2014 ble Ridderrennet tildelt «årets hederspris».