Norsk alpint 1984-1988

I vinter levert Jan Wojtaszek  (trener med WC Herrer fra 1999 til 2009) sin master oppgave på Norges idrettshøgskole. I sitt arbeid reiste Jan  rundt i Norge og Mellom Europa for å intervjue noen av trenerne og lederne fra slutten av 80-tallet for å forstå hvordan endringene i Norsk alpint på denne tiden kunne ha ført til varige resultater. Følgende er en kort sammendrag. 

Last ned hele oppgaven

SAMMENDRAG

av Jan Wojtaszek

Fra og med 1989 har norsk elitealpint prestert gode internasjonale resultater i World Cup (WC), Verdensmesterskap (VM) og Olympiske leker (OL). I 1984 foretok Norges Skiforbund organisatoriske endringer med mål om å forbedre de overordnede resultatene i elitealpint. Hensikten med denne oppgaven er å se på hvilke endringer i perioden 1984 til 1988, som kan ha påvirket den langvarige suksessen i norsk elitealpint for herrer. Først blir endringsprosessen kartlagt i lys av endringsteori, deretter blir fokuset rettet mot utviklingsprosesser i lys av teori om påpasselighet. Jeg hadde tre undersøkelsesspørsmål i oppgaven:

1. Hvilke endringer i norsk herre elitealpin, i perioden 1984 til 1988, kan ha hatt en medvirkende årsak til langvarige gode internasjonale resultater?

2. Hvordan kan konteksten og betydningen av nøkkelpersoner belyse prosessen av endringene?

3. Hvilke varige konsekvenser førte endringene til sett i lys av påpasselighet og prestasjonskultur?  

For å finne svar på hva som ble gjort i perioden fra 1984 til 1988 har jeg studert elitelaget og dets virke. Studien ble gjennomført som en kvalitativ case studie hvor det ble foretatt intervju av fem sentrale aktører som befant seg i elitelaget, eller jobbet tett med dem i den gitte perioden. Fokuset har hovedsakelig vært rettet mot lederskikkelser som stod for gjennomføring av ulike valg som ble gjort i denne perioden. Her lå det en utfordring ikke å bli farget av min tidligere bakgrunn som trener på elitelaget i perioden 1999/2000 til 2007/2008 sesongen.

Hvilke endringer i norsk herre elitealpin, i perioden 1984 til 1988, kan ha hatt en medvirkende årsak til langvarige gode internasjonale resultater? 

Analysen peker på fire store endringer: Impulser fra Europa, arena for prestasjonsutvikling, tilgang på ressurser og tjenester og inkorporering av kultur. Beslutninger som ble tatt på elitelaget i perioden 1984 til 1988 var sterkt påvirket av europeiske impulser. Dette førte til en strukturendring lik andre alpinnasjoner i tilegg til at Norge ble ”godtatt” som elitelag i Mellom Europa. Dette medførte tilgang til treningsarenaer i Europa, samtidig som arenaene i Norge ble mer effektiviserte. Tilgang på skiutstyr og kompetanse fra erfarne trenere var også en endring av betydning. Gjennom de tre første endringene skjedde den fjerde endringen. Det ble innført en ny måte å jobbe og tenke på for å nå målsetninger som igjen skapte en ny kultur.

Hvordan kan konteksten og betydningen av nøkkelpersoner belyse prosessen i endringene?

Fra et lite, men kraftfullt miljø utenfor NSF sitt system som bestod av trenere- ble elitelaget utfordret. Dette førte til et press i retning fagliggjøring og utvikling av spesielt skiteknikk. Presset fra den ytre konteksten mente at det ikke var nok kunnskap og ferdigheter til å utføre oppgaver for å oppnå resultater. I tillegg var lille Norge avhengig av frivillig innsats for å få gjennomført nødvendige aktiviteter. Dette førte til at det ble gjennomført sterke prioriteringer i den indre konteksten. Økonomisk fordeling, fysiske kvaliteter, struktur, ledelse og kultur var her i fokus. En nøkkelperson var av stor betydning for endringene. Elitesjefen innførte konsekvenser, verdier og et nytt sett holdninger til ulike endringer i sine strategiske handlinger.

Hvilke varige konsekvenser førte endringene til sett i lys av påpasselighet og prestasjonskultur? 

Endringene elitelaget gikk gjennom førte til at ulik ekspertise med ulik erfaring og ny kunnskap evnet å tolke hendelser på ulike måter. Diskusjonen i oppgaven viser at måten det ble arbeidet på kan trekkes inn mot de fem kjennetegnene som preger en påpasselig organisasjon. Diskusjonen viser også at holdninger til utviklingsprosesser basert på kvalitet var noe som fulgte elitelaget gjennom mange år. Det synliggjør at det ble skapt en kultur der prestasjonsutvikling foregikk innad i laget. Da jeg kom inn i 1999 var veien kjørt opp og jeg visste hva som var forventet og hvordan ting skulle gjøres. Det ble utviklet en sterk felles kultur med stor grad av samarbeid som dannet en prestasjonskultur.

Jeg konkluderer med at endringene som skjedde i elitealpint i perioden 1984 til 1988 har hatt en påvirkning på den langvarige suksessen i norsk elitealpint for herrer. Endringene førte til en optimalisering av forberedelser mot konkurranser. Det ble skapt gode rammebetingelser for å kunne skape gode resultater. Det viser også at det tok tid å innarbeide riktig kultur, en kultur preget av blant annet påpasselighet. Arbeidet som ble lagt ned i årene mellom 1984 og 1988 ble videreført og var med på å bidra til jevnt gode prestasjoner på toppnivå.