Sikkerhet/Sikring

I slalåm kan en god løper oppnå en hastighet på i 40-50 km/t. Det betyr at sikkerheten også må ivaretas i denne øvelsen. Det må derfor settes opp et fysisk hinder som avsperringssnor eller C-nett  (publikumsnett) mellom løype og sone for andre skiløpere. Videre må området langs løypa vurderes i forhold til såkalte a-typiske farer  som trær, snøkanoner skrenter, etc. Disse må sikres med polstringsmatter eller B-nett. Målområdet må også sikres med nett slik at ikke publikum eller andre skiløpere  kommer inn i området hvor løperne kommer slitne i mål.

Andre forhold som påvirker sikkerheten:

Lys

Ved kveldsrenn påvirker også lyset sikkerheten. Mastene må være plassert slik at lyset ikke endrer hvordan topografien oppfattes, men gjør det mulig for løperen å skjelne terrenget og få riktig dybdeforståelse. Lyset må være så jevnt som mulig og ikke noe sted i løypa være mindre enn 80 lux.

Underlag

Et godt og kompakt underlag er også viktig for god sikkerhet i løypa. Det bør være så lik kvalitet på snøen (ikke lagdelt) slik at man unngår at løperen går igjennom topplaget og ned i mykere snø. Dette skaper groper og større sjanse for skader.

Ved snøfall er det svært viktig å skli snøen langt ut fra sporet slik at løperen ikke hekter i løssnøen. En generell vurdering av vær-og føreforhold må også gjøres i sikkerhetsøyemed. Dårlig sikt, for lite snø eller tung nedbør er forhold som gjør at jury og TD må foreta en nøye vurdering av forsvarligheten i rennet.

I slalåm kan man også balke for å gjøre underlaget hardere og dermed gi mer like forhold for løperne.