Stigningsforhold
Generelt
I prinsippet skal en langrennsløype bestå av
-
En tredjedel motbakker, definert som stigninger med en stigningsgrad på 9-18 prosent, men en høydeforskjell på over 10 meter, i tillegg til noen kortere stigninger brattere enn 18 prosent.
-
en tredjedel småkupert, bølgende terreng hvor en utnytter alle terrengdetaljer, med korte stigninger og nedkjøringer (med høydeforskjell på 1-9 meter
-
en tredjedel med varierte nedkjøringer hvor det stilles krav til skikkelig, variert utforteknikk, samtidig som sikkerheten ivaretaes.
Konkurransedistanser
Løypekategorier
Høydeforskjell HD
Høydeforskjell (HD) mellom høyeste og laveste punkt i konkurranseløypa må ikke overstige:
Største stigning MC
Høydeforskjellen i en enkelt stigning (PHD) må ikke overstige følgende, men kan avbrytes av småkupert terreng inntil 200 meter, eller en utforbakke som ikke overstiger 10 meter PHD
Sum stigning (TC)
Sum stigning bør ligge innenfor følgende verdier:
Beskrivelse av stigninger
- A- stigninger er hovedstigninger med PHD større enn eller lik 30 meter, stigningsgrad 9-18 prosent, men en gjennomsnittlig stigningsgrad på 6-12 prosent, normalt avbrutt av småkupert terreng inntil 200 meter lengde, eller en utforbakke som ikke overstiger 10 meter PHD.
- B-stigninger er korte stigninger med høydeforskjell i en stigning (PHD) 10-29 meter, stigningsgrad 9-18 prosent.
- C-stigninger er bratte stigninger (fiskebeinsbakker), høydeforskjell PHD 4-10 meter, stigningsgrad 18 prosent og brattere.
Tabell for stigninger
Tabellen finner du også i linken under, trykk videre til "Publikasjoner om idrettsanlegg" og scroll ned til "Skianlegg".
