Arena

Generell informasjon

En langrennsarena utgjør en helhet med start- og målområde, vekslingsfelt, passeringsspor, lokaler for tidtakere, varmestue, klubbhus, garderobe (etter behov), parkering, adkomst, avsperringer osv.

Start- og målområdet må ha tilstrekkelig lengde og bredde til at de forskjellige konkurranseformer kan gjennomføres på en sportslig god måte.

Startposisjoner

Ved enkeltstart kreves tilstrekkelig sporbredde til 1 løper av gangen.Dette kan gjelde vanlig enkeltstart, og det gjelder prologen i sprintrenn.

Til heatstart i sprint kreves bredde til 6 løpere. Voksne løpere krever 3 m bredde ved fri teknikk, det vil si at breddekravet blir 18 meter. For barn og ungdom kan bredden være noe mindre.

Til fellesstart kreves bredde til det antall løpere som skal stille i fremste rekke. Vanligvis startes det med klassisk (for eksempel første etappe i stafett) eller løperne må gå klassisk (staking) de første 20-60 meter ut fra start. Det tilsier at hver løper krever en bredde på 1,2 – 1,5 meter. 13 løpere i bredden = 20 meter bredde. I de senere år er det blitt mer og mer vanlig å ha færre løpere i hver rekke, og heller ha flere rekker bakover. Eksempel på oppsett finner du i menyen til høyre under “stafett”. Det er også blitt mer og mer vanlig å benytte “plogstart”. Eksempel på dette finner du i høyremenyen under “jaktstart”.

Viktig ved fellesstart:

• Delte baner (spor) de første 20-60 meter
• Deretter et kort, sporløst område, og deretter (ved klassisk) gjerne 4-6 spor et lite stykke før antall spor blir 1-3 utover i løypa. Vanligvis bør det være 2 eller flere spor rundt hele løypa ved en fellesstart
• En stor fordel hvis det stiger svakt i starten, og at løypa fortsetter med slak stigning et stykke framover. Da får man bedre spredning i feltet enn hvis det går flatt eller utfor
• Unngå “flaskehalser” i første del av løypa. Disse skaper lett “kaos” ved et stort startfelt. Typiske “flaskehalser” er: Skarpe svinger, bratte fiskebeinsbakker, broer, over- og underganger. Jo lenge utover i løypa man kommer før man møter “flaskehalser”, desto bedre

Oppløpet inn mot mål

Inn mot mål skal det være et “oppløp” som er rettlinjet (dvs går rett fram, men ikke nødvendigvis flatt). Oppløpets lengde bør være minimum 60 meter for junior og senior, for barn og ungdom kan det være kortere. Lengden kan variere noe avhengig av hvor stor fart løperne har inn mot mål.

Oppløpet skal bestå av 3 delte baner (ved klassisk: 3 spor). Det krever en bredde på 9 meter ved fri teknikk for senior. Hensikten med denne utformingen av oppløpet er at det skal bli en skikkelig innspurt. Det skal gå an å komme forbi, det skal gå an å avgjøre løpet i spurten. For å oppnå dette, er det nødvendig at alle banene (sporene) er like godt preparert, like lange og har samme kupering, og at spurten er tilstrekkelig lang.

Det er en fordel om terrenget stiger svakt (slak motbakke) inn mot mål. Ofte kommer løperne ut av en sving rett før oppløpet starter, da skal svingen lages slik at løperne mot midten av oppløpet, ikke mot “indre bane”. Løperen som er først ut av svingen skal naturlig velge midterste bane i oppløpet.

Inngangen til oppløpet skal markeres med en rød strek, og med et skilt som angir antall meter til mål (Eks: “60 meter”). Målstreken skal være tydelig rødfarget, gjerne en rød treplanke gravd litt ned i snøen.

Regler om utforming av start- og målområde

Rennreglement langrenn, pkt 315 (løypepreparering), pkt 351 (Start), pkt. 353 (Målpassering), 360.3.6. (Startprosedyre sprint), 372 (Stafettstart).