Hvordan skaffe penger?

Å skaffe nok penger kan være en ganske omfattende prosess. Her beskrives først og fremst muligheter og krav i forbindelse med en spillemiddelsøknad. Normalt er det denne ordningen som kan frembringe mest penger, samtidig som det er den ordningen som har flest formelle krav til en søknad. I fortsettelsen vil det bli tatt utgangspunkt i spillemiddelordningen når de formelle kravene til en søknad om penger blir beskrevet. Disse kravene vil tilfredsstille alle krav til eventuelle andre søknader om penger.

Følgende finansieringsformer kan drøftes og vurderes:

1. Egenkapital Penger som den/de som skal bygge anlegge allerede har stående på bok. Dersom det skal brukes egenkapital er det en forutsetning at det foreligger et bindende vedtak i ansvarlig styre/lag/forening/leder osv.

2. Kommunalt tilskudd. De aller fleste kommunene i landet har nærmiljøanlegg som satsningsområde, så det bør ikke være vanskelig å få penger fra kommunen. Det som er svært viktig er så tidlig som mulig i prosessen med anlegget å klargjøre hvilke prosedyrer kommunen har for søknad om penger. Disse varier fra kommune til kommune. Kommunene står helt fritt i forhold til hva de eventuelt vil gi støtte til. Det kan være rene penger til etablering og drift, det kan være materialer, hjelp til anleggsarbeid, maskiner osv.

3. Private tilskudd. Dette kan være alt mulig, i fra gaver fra en snill onkel i Amerika til støtte fra den lokale banken. Det er bare fantasien som er begrensningen her. Det er viktig at slike gaver blir bekreftet skriftlig.

4. Lån. For de aller fleste skileikanlegg vil det ikke være hensiktsmessig å ta opp lån. Det som kan være aktuelt, er å ta opp et byggelån i påvente av utbetaling av tilskudd. Renter på byggelån er en godkjent kostnad med tanke på spillemidler.

5. Dugnad. Ved bygging av et skileikanlegg bør det være så mye dugnad som mulig. Både med tanke på å redusere kostnadene, men også med tanke på at gjennom dugnadsarbeid får flest mulig et godt forhold til anlegget. Verdien på dugnaden må fastsettes før arbeidet settes i gang. Verdien av dugnad er lik den prisen som en entreprenør ville ha tatt for samme jobben. Verdien på dugnaden vil bli en del av den totale finansieringsplanen.

6. Gaver og rabatter. Når et lite idrettslag kjøper tjenester fra lokale entreprenører og byggmestere er det vanlig å få gaver og rabatter. I sum kan dette ofte dreie seg om mye penger. Det er en viktig del av finansieringen å få slike rabatter. Det som må huskes er også er at slike rabatter og gaver må være avtalt på forhånd og være skriftlige.

7. Spillemidler. Spillemidler er overskuddet i Norsk Tipping AS, til idrettsformål. Spillemidler gis bare til opparbeidelse av anlegget og ikke til drift. Til skileikanlegg kan det (pr. 2015) søkes om tilskudd på inntil 50% av godkjent kostnad, begrenset oppad til kr. 300.000 pr. anleggsenhet (én enhet kan være hoppbakken, en annen kan være bakke med kuler, orgeltramp etc.). Det kan søkes om tilskudd til flere enheter innenfor samme anleggssted. Maksimalt samlet tilskudd til ett anleggssted kan være kr 1 200 000. Nedre beløpsgrense for godkjent kostnad er kr 50 000 (tilskudd kr 25 000).

Nærmere informasjon finnes i Kulturdepartementets publikasjon V-0732 Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, som revideres hvert år. Publikasjonen finnes på departementets nettsted www.idrettsanlegg.no, Publikasjoner fra Idrettsavdelingen. Kommunen og fylkeskommunen kan kontaktes med spørsmål om tilskuddsordningen.

Hva kreves av en god søknad om penger?

Når anleggets størrelse og utforming er på det nærmeste avklart, er det på tide å kostnadsberegne anlegget. Den enkleste måten å gjøre dette på er å få tilbud fra en eller flere entreprenører om hva de skal ha for å gjøre hele jobben til full pris. Når så prisen på løst utstyr og andre ting som entreprenøren ikke har tatt med legges til, kommer en frem til anleggets totale kostnad. Innenfor den totale kostnaden er det “godkjente” og “ikke godkjente” kostnader med tanke på beregning av hvor mye det kan søkes om fra spillemidlene.

Godkjente kostnader er:

• All bearbeiding og tilførsel av masser, inkl. arbeid og transport
• Drenering
• Tilsåing
• Lys
• Faste installasjoner som f. eks trehopp
• Tilleggselementer
• Prosjektering
• Administrasjon (kan utgjøre inntil 5 % av øvrige kostnader)
• Prisstigning
• Renter på byggelån

Ikke godkjente kostnader er:

• Ervervelse/leie av grunn
• Eventuell parkeringsplass

Når anleggets totale kostnad er beregnet begynner jobben med å få anlegget så billig som mulig. Da er det om å gjøre få mest mulig rabatt og gaver. Og ikke minst, er det viktig hvor mye av det reelle arbeidet som kan gjøres på dugnad. Gjøres det en god jobb her trenger ikke kontantutgiftene for utbygger å bli særlig store. Det er mange som har bygd skileikanlegg uten å ha større kontantutgifter enn det de har mottatt fra spillemidlene. Egenkapitalen består gjerne av dugnad og gaver. Bestemmelsene for tilskuddsordningen gjør at det ikke er mulig å sitte igjen med et overskudd når alt er gjort opp.

Formelle krav til søknaden.
Kostnadsberegning.

Følgende punkter er eksempler på hovedposter i budsjettet. Det skal være vedlagt en detaljert oversikt over hvordan man er kommet frem til summen i hver enkelt hovedpost. Her kan det være kostnader knyttet til:

• Ervervelse/leie av grunn
• Planlegging
• Prosjektering
• Rydding
• Lysanlegg
• Drenering
• Masseforflytninger
• Transport
• Heis
• Maskinhjelp
• Beplantning
• Utstyr – staur, portaler, info, skilt, bjeller, mobile hopp med mer, alt etter behov

Sikring av grunn.

Arealet som anlegget skal ligge på må eies av ansvarlig søker eller kommunen. Dersom dette ikke er tilfelle må det foreligge en tinglyst leiekontrakt på minst 20 år. Se under kapitlet “prosessen fra ide til ferdig skileikanlegg” om innholdet en leieavtale,

Prosjektplan (forhåndsgodkjenning).

Før anleggsfasen tar til må anlegget være “forhåndsgodkjent” av kommunen. Dette er et eget krav som spillemiddelordningen har, og har ingen ting med vanlig byggesaksbehandling å gjøre. En søknad om å få anlegget forhåndsgodkjent må minst inneholde følgende: - nøyaktig stedsangivelse for anlegget på kart (bruk digitale kart eller økonomisk kartverk som fås på kommunen) - tegning som viser anleggets innhold, utforming og terrengformasjoner - gjerder - detaljerte planer for avrenning og drenering - materialbruk - hvordan skal adkomsten til anlegget være - dersom det skal være lys i anlegget må antall lyspunkter komme frem, høyde på stolpene type lyspærer osv. - evt. andre momenter som kan være av betydning.

Dette kan virke noe detaljert. Imidlertid viser det seg i de aller fleste tilfellene at det er lurt å gjøre et godt forarbeid på dette. Kommunen har fagkunnskap som det uansett er hensiktsmessig å ta kontakt med før byggingen av anlegget starter. Forhåpentligvis er det kommunen som skal vedlikeholde anlegget og da er det en forutsetning at anlegget er utformet slik at de kan bruke sitt materiell til dette.

Dokumentasjon av finansiering.

Før det kan søkes om spillemidler må all annen finansiering være 100% sikker. Dette vil si at:

• Kommunale tilskudd må være vedtatt.
• Egenkapital må stå “på bok”.
• Gaver må være bekreftet skriftlig
• Eventuelle lånetilsagn må være gitt.
• Verdien av dugnaden må være beregnet og godkjent av kommunen (dette kan gjøres sammen med forhåndsgodkjenning).
• Evenuelle andre tilskudd må være bekreftet skriftlig.

Behovsvurdering.

Her må prosessen bak anlegget beskrives. Hvilke samarbeidskonstellasjoner står bak, hvem har deltatt i prosessen osv. Dette må munne ut i en beskrivelse av hvem som kommer til å være brukere av anlegget. Her må det komme frem hvor mange aktuelle brukere de organisasjoner og/eller institusjoner som står bak anlegget har. Det må også angis hvor mange brukere som bor i så nært anlegget at de kan gå til anlegget.

Plan for drift.

Ved søknaden om spillemidler skal det ligge ved en plan for drifta av anlegget. Denne skal inneholde:

• Hvem som skal gjøre jobben
• Rutiner for driften
• Kostnader
• Hvordan skal driften finansieres