Hopp

I klassisk, sprint og sprint parallell er målet å kunne hoppe langt nok. Hoppet skal være et moment der løperen må “ta i” for å klare hoppgrensen. Denne grensen er en fastsatt lengde avhengig av type renn, bakkens beskaffenhet og utøvernes forutsetninger. Høyden på hoppkanten skal ikke overstige 1 meter, og hoppet plasseres slik at unnarennet får en mest mulig naturlig kul (eventuelt bygges dette). Svevkurven må være lav, og følge bakkprofilen i størst mulig grad. Hoppgrensen settes slik at ca. 20 – 40 % av løperne klarer grensen.

Første port etter hoppet må settes i god avstand slik at løpere som hopper langt ikke blir straffet. Fastsatt hopplengde må oppnås for å unngå tillegg. Hopplengdene varierer fra 15 – 40 m, og måles av en hoppdommer. Det gis 3 sekunders tillegg for ikke oppnådd hopplengde. I sprint parallell gjelder egne regler med sonedømming.

Hopplengden måles til midtpunktet mellom støvlene. Det skal settes telemarknedslag. Det vil si at bakre hæl skal være tydelig løftet fra skien. Manglende telemarknedslag gir 1 sekund tillegg i tid.