Langrennsanlegg

Det finnes i prinsippet 2 kjente metoder for produksjon av kunstsnø i langrennsløyper:

Løypeanlegg.

Faste anlegg / installasjoner med snøkanoner fordelt langs løypa slik at snøen produseres nærmest der hvor den skal ligge.

I Norge og Sverige er disse anlegg som regel basert på høytrykksystemet, med nedgravde vann- og luftledninger. Vannledningene er lagt frostfritt.

Vifteanlegg kan være aktuelt, dersom en vil produsere snø på utsatte partier, f. eks et lavtliggende stadionområde. En ser ofte tilfeller der løypenettet oppe i skogen har tilfredsstillende snøforhold, mens et åpent lavtliggende stadion område har lite snø.

Løypene med snøanlegg kan være rundløyper (Idre 7,5 km) eller med tur/retur i samme hovedtrasè, eventuelt med lysanlegg i midten. Denne siste varianten krever halve rørlengden i forhold til rundløype, og er således kostnadsmessig meget gunstig.

Depotanlegg.

Anlegg som produserer snø i depot (haug), for senere uttransport til løypene. Det spiller liten rolle om snøen produseres med høytrykkskanoner, lanser eller viftekanoner. Hovedbegrunnelsen for å satse på et slikt opplegg, er at man unngår ledningsnettet og sparer betydelige investeringskostnader. En effektiv metode for spredning av den produserte snøen, er å kjøre den ut og fordele den ved hjelp av gjødselspreder. En annen metode er å kjøre ut snøen i hauger og la prepareringsmaskinen dose den ut.