Tykkelse på snølaget

Tykkelsen på snølaget varierer med anleggstype.

Hopp:

I hoppbakker er tykkelsen bestemt av regelverket og av anleggsmaler. I unnarennet er det benyttet 40 cm og 30 cm i tilløpet.

Alpint:

I alpinbakker finnes ingen regel for hvor tykt snølaget skal være. Det kan variere fra sted til sted innenfor selve skiområdet. På utsatte slitesteder gjerne i bratte kneiker og på hengkanter bør det legges tykkere lag. Det viser seg ofte at skiløpere stopper opp på hengkanter og dette gir økt slitasje samtidig som det tærer på snøen fordi skiene avgir energi. Prepareringsmaskiner drar også lett med seg mye snø fra hengkantene. En bør også ta hensyn til at det er bør være nok snø til å sette slalåmstaur. I praksis betyr dette en snødybde på ca 50 cm. Bruk gjerne et staurborr som mal for å sjekke snødybden.

Langrenn:

Langrennsløyper er det heller ingen regel for hvor tykt snølaget skal være, men det er viktig å ta hensyn til de forskjellige skiteknikkene. I fristil-løyper er det ikke nødvendig med like tykt lag som når det skal være klassiske spor. Nedoverbakker slites gjerne mest, fordi ploging eller skråstilte ski sliter på snøen.

Snølegging på golfbaner, jorder.

Snølegging på planerte områder som et golfanlegg, krever ikke tykt lag med kunstsnø. For at snøen skal smelte hurtigere på våren, kan det lønne seg å legge snøen før telen setter seg og produsere relativt tørr snø allerede fra starten. Denne metoden hindrer at det dannes is / isbrann.