Jørgen Slettaløkken gir seg som alpinist

Men etter 17 år som alpinutøver, har han nå valgt å legge skiene på hylla.

– Det var vanskelig da jeg skjønte at det var over. Det har vært psykisk og fysisk krevende. Jeg har slitt veldig mye med skader, spesielt med ryggen de siste 4–5 sesongene. De siste to årene har jeg ikke vært på ski uten å ha vondt. Det første og siste jeg gjør om dagene er å gjøre tøyeøvelser for ryggen, slik at den skal fungere, sier han til ÅA.

Satt ut av sykdom og skade

Vi treffer Jørgen hjemme i Rauma, hvor han skal tilbringe store deler av sommeren. Han har også fått en sommerjobb hos Rema 1000, før han skal ut på nye eventyr.

Det var i vinter, etter et Europacuprenn i Sveits, at han ble syk. Han kjørte noen renn i Vassfjellet, som han vant, men selv om formen ikke var helt på topp, bestemte han seg for å trene dagen etter rennet.

– Det var da jeg kjente at jeg var skikkelig syk.

Han tok en hel uke av. Han reiste så til Oslo, for å trene før han skulle kjøre renn. Men på den første treningsdagen kjente han at alt gjorde vondt, det var ikke noe trykk og energi.

– Jeg husker jeg tenkte hva dette kunne være og at det sikkert bare var noe jeg kunne fikse om jeg bare kom i gang. Dagen før rennet skulle jeg ta ei økt for å sjekke ståa og da var formen verre. Da dro jeg til legen og fikk vite at jeg hadde hatt en infeksjon. Jeg hadde også trent for hardt, slik at kroppen hadde sluttet å gi energi til musklene.

Han fikk beskjed om å ta det rolig i to-tre uker, så ville det gå greit.

Da var det så vidt over tre uker til neste renn i Europacupen og Jørgen forteller at han tenkte at «det skulle han rekke».

– Så går det to uker og det er ingen endring. Etter tre uker skjønner jeg at de rennene i Europa ryker og da får jeg heller ikke kjørt finalen i Europacupen. Så kom påska og to uker til NM. Jeg prøvde å rekke det, men det var ingen endring i formen.

Jørgen stopper opp, tydelig preget. Tårene triller og stemmen brister.

– Er det tøft å snakke om?

Han nikker og sliter med å finne ordene.

– Da skjønte jeg at jeg ikke hadde mulighet for å komme på landslaget denne sesongen. Jeg var en som kjempet om en plass.

– En tøff situasjon

– Skjønte du selv at karrieren nå var over etter at NM røk?

– Ja, sier han mens stemmen brister.

– Hva er grunnen til at dette er så tøft?

Han tar en pause før han fortsetter.

– Det handler litt om at jeg ikke kunne ta valget selv, jeg ble på en måte tvunget til å legge opp. Også fikk jeg heller ikke fullført sesongen og jeg får aldri vite om jeg hadde klart det eller ikke.

Han er i dag fortsatt ikke helt bra etter infeksjonen tidligere i vinter.

– Selv om jeg har slitt med ryggen de siste sesongene, så har jeg likevel levert. Om ryggen hadde vært bra, hvordan hadde det sett ut da?

Det er et spørsmål han aldri vil få svar på.

– Jeg har vært hos forskjellige fysioterapeuter over hele landet med ryggen og beskjeden jeg har fått er at jeg har en dårlig rygg. Jeg får ikke gjort så mye med den, annet enn å holde den i sjakk, slik at jeg klarer å være funksjonell.

– Angrer du på at du legger opp?

– Nei, det gjør jeg ikke, men det har vært en veldig tøff situasjon. Slalåm har vært en stor del av livet mitt.

Topp 100

Første gangen han sto på ski var han tre år. Da han var seks, ble han introdusert for alpint og siden da har det vært den store lidenskapen. Samtidig som han startet på det, ble Rauma alpin stiftet.

Da han skulle begynne på videregående, valgte han å starte på alpinlinja på Oppdal videregående skole. Der gikk han fire år. Etter han var ferdig der, gikk veien videre til Trønderalpin, som også har base i Oppdal.

– Alpint har vært livsstilen min og hverdagen min siden jeg var seks år. Jeg har ofret ekstremt mye for å kunne komme så langt som jeg gjorde. Da jeg startet i Rauma alpin, var det ikke en tanke en gang. Men etter hvert ble det en drøm å kunne gå hele veien. Det er artig å tenke tilbake på at man startet en klubb, hvor nesten ingen hadde noe erfaring med alpint, til å kjempe mot de beste i Europa.

Han var nesten topp 100 i slalåm i verden. Hans beste ranking var nummer 106.

– Hva er ditt største høydepunkt i karrieren?

– Den største seieren for meg, var FIS-seieren på Bjorli i fjor vinter. Å vinne på hjemmebane er veldig stort. Dette er nok det største steget jeg har tatt i karrieren, som gjorde at jeg fikk muligheten i Europacupen.

Den kuleste seieren kom i Tyskland, da han vant det brasilianske mesterskapet i slalåm.

Men Jørgen er også åpen om at det er mange nedturer i idretten.

– Det er mye som ikke har gått min vei, blant annet så har jeg flere 31.-plasser i Europacupen (du må være topp 30 for å gå videre til 2. omgang). Men slik er det av og til.

Den største nedturen han vil trekke frem, er NM.

– Det er noe som har irritert meg. De to siste årene, hvor jeg har vært en av de beste slalåmkjørerne i Norge, så har jeg ikke fått vist hva jeg er god for. I fjor skadet jeg meg under NM, mens i år var jeg ute med sykdom.

Isak (24) tar nye steg: – Føler meg privilegert 

Støttespillere

Han forteller at han kommer til å kjøre mye på ski fremover.

– Kanskje får jeg lyst å kjøre et FIS-renn for artig. Om det passer å reise til Bjorli, så kan det hende jeg gjør det, sier han med et smil.

Jørgen vil også trekke frem foreldrene. Han må ta en pause, for det er tydelig at de har betydd mye for han.

– De har støttet meg med alt. Det hadde ikke vært mulig uten dem og de har vært mine viktigste støttespillere.

– Hva tenker de om valget du nå har tatt?

– De har full forståelse for det og de vet hvor vanskelig det har vært i perioder. Det blir på en måte en ny hverdag for dem også, for de er vant til at jeg trener hver dag og at jeg reiser hit og dit. Så det blir nok litt rart.

– Hva vil du si til alle som har støttet deg?

– Det har vært en reise og jeg setter pris på all støtte jeg har fått fra sponsorer, skimerke, Romsdalsgondolen, Wonderland og Norsk sjømat, som har støttet meg denne sesongen.

Han er også klar på at både Rauma alpin, alpinlinja på Oppdal videregående skole og Trønderalpin skal ha hver sin del av kaka.

– Uten Rauma alpin hadde jeg aldri startet, uten Oppdal hadde jeg aldri fortsatt og jobbet mot drømmen og Trønderalpin la til rette for at jeg kunne ta stegene mot World Cup. Det har vært et eventyr.

– Hva vil du si til de som vil satse?

– Du må jobbe ekstremt mye og du må være villig til å gjøre den jobben som trengs. Du må være mer på ski enn alle andre og du må ville det. Hvis ikke er det håpløst.

Studier

Planen er at han skal være i Rauma frem til sensommeren, da skal han flytte nordover til Trondheim. Han har søkt byggingeniør på NTNU.

– Nå skal det bli digg å nyte sommeren. For første gang på lange, kan jeg gjøre det jeg vil når jeg vil. Det er ganske behagelig, sier han mens smilet sitter løst.

Han kan også fortelle at han bruker mye tid på golfbanen i disse dager. Han tenker også på om han skal starte på igjen med fotball.

Men det største målet er at han kan våkne opp hver dag og ikke ha vondt i ryggen.