Seks av 10 skianlegg kan ikke drives som normalt
Norges Skiforbunds klubbundersøkelse om strøm indikerer at kun fire av 10 skianlegg vil drives som normalt.
Resten vil ikke åpne, det er usikkerhet om åpning, eller anlegget vil åpnes med redusert drift.
Norges Skiforbund har nylig gjennomført en strømundersøkelse for å finne ut hvordan strømkostnadene påvirker muligheten for å holde skianleggene åpne vinteren 2022-2023. Her er en liten oppsummering.
122 klubber har besvart undersøkelsen. Av disse betaler 84 klubber/idrettslag strømkostnadene selv. De øvrige driver sin aktivitet i anlegg der strøm betales av privat anleggseier, kommune eller andre.
Av de 47 anlegg som kan drives normalt, er overvekten langrennsløyper. I langrennsanlegg betaler klubbene normalt strømmen selv, og kan søke strømstøtte. Nærmere halvparten av langrennsklubbene oppgir likevel at de vil-, eller står i fare for å-, måtte redusere tilbudet.
For alpin og skicross er situasjonen verre. Kun to av 18 alpinklubber oppgir at det normale tilbudet vil opprettholdes. En tredje klubb vil opprettholde tilbudet, men får betydelige økonomiske utfordringer.
Der klubbene selv eier alpinanlegget virker problemet å være at strømstøtten gir sen utbetaling, eller en er usikker på hvilken støtte klubben reelt får. Og selv med strømstøtte vil kostnadene være langt høyere enn normalt.
Der klubbene er avhengig av private anlegg er hovedproblemet at deler av anlegget ikke gjøres i stand. Skiforbundets erfaring er da at de kommersielt interessante trasèene prioriteres, og at idrettens behov, inklusive traseer normalt avsatt til trening, nedprioriteres.
Skiforbundet samarbeider med idrettsforbundet i dialog med Kulturdepartementet om situasjonen. Vi arbeider for styrking av strømstøtteordningen, men ikke minst at skiklubber som er avhengig av private anlegg utenfor ordningen ikke kommer urimelig dårlig ut. Tiden vil vise om vi når fram.
Skiforbundet oppfordrer samtidig til å finne lokale løsninger. Søk dialog med kommunen og andre som kan bidra. Vi oppfordrer også til tett dialog med private anleggseiere, for i fellesskap å finne løsninger slik at alpin- og freeskitilbud til den aktive idrettsungdommen kan opprettholdes. Selv om de private alpinanleggene på kort sikt gjerne ønsker å prioritere de kommersielle interesser, er det viktig å få fram at de på lengre sikt vil tape dersom den aktive idretten ikke får plass i anleggene.