Skipresidentens innledningstale

Kjære skivenner!

Vi har to målsettinger i Norges Skiforbund;

Jeg tror det er ubestridt at vi er verdens beste skinasjon. De siste årene har vært en vedvarende sportslig suksess. Det har vært en gullalder med utrolige sportslige prestasjoner i alle grener. Utlendingene forstår ikke hvordan vi i fra lille Norge kan være så gode. 

Min siste opplevelse på dette var fra WC avslutningen i alpint i Courcevel/Meribel. I WC avslutningen i alpint, er det kun de 25 beste som får kjøre hver øvelse. I de tekniske disiplinene var det 6 nordmenn kvalifisert, altså nærmere 25 % av alle deltakerne. Når en avdisse var en ukjent 20-åring, Alexander Steen-Olsen, som kom og kjørte inn til en 10 plass i storslalåm, ja, da gnir utlendingene seg i øynene og tror knapt nok det de ser. Nok en nordmann som de skal slite med i mange år fremover. Det er et utall slike historier.

Jeg vet ikke hvor mange ganger i løpet av disse 10 årene jeg har fått spørsmål om hvordan den norske suksessen er mulig. De 10 siste årene har norske utøvere vunnet 105 gull og over 250 medaljer i VM og OL/PL til sammen. Svaret på hvorfor er ganske enkelt, men umulig for andre land å kopiere. Vi i Norge har er skifellesskapet tuftet på frivilligheten. Alle de som hver eneste dag som bruker av sin fritid til å legge til rette for skiaktivitet. Det er på dette området vi skiller oss mest ut fra alle de vi kan sammenligne oss med. Og så har vi svært dedikerte ansatte og tillitsvalgte, verdens beste støtteapparat og dedikerte og motiverteutøvere.

Jeg skal passe meg vel for å gi for mange gode råd om framtida. Men noen tillater jeg meg allikevel å komme med. 

Hegn om den norske landslagsmodellen. Den har gitt vedvarende suksess i over 30 år. Grunnlaget for suksessen er tuftet på troen om at de beste utvikler hverandre og at det er felleskapets innsats som er avgjørende for gode enkeltprestasjoner. Det norske landslagsmodellen mener jeg er en av hovedgrunnene til de gode norske resultatene. 

Landslagsmodellen blir jevnlig utfordret. Det kan være tøft å stå i det, men det har vært verdt det. Det som av enkelte blir omtalt som støy, har vært å stå opp for noen viktige prinsipper. Da tåler man litt bråk. 

Naturlig nok vil selv en imponerende suksessmodell være moden for justeringer og tilpasninger. Det er viktig å finne balansen mellom de bestes interesser og fellesskapet sine. Den diskusjonen må man tørre å ta, men fellesskapets interesser vil, etter min mening, alltid veie tyngst. 

Vårt mål om å være en nasjon bestående av skiutøvere har fått et alvorlig tilbakeslag, ogsåunder pandemien. Det er et faktum at vi har mistet medlemmer de siste årene, for mange medlemmer. Koronaårene har vært brutale for norsk idrett. Skisporten er ikke noe unntak. Mange har benyttet ski som aktivitetsform disse årene, men for få har kommet til våre klubber. 

På skitinget for et år siden, vedtok vi en offensiv satsing på bredde- og rekrutteringsarbeidet, både i form av ansettelse av skiklubutviklere og økt satsing på anleggsutvikling gjennom fagteam.

Det er ikke noe som er viktigere nå på tur ut av koronaen enn å få så mange som mulig tilbake til skisporten og klubbene våre. Det nå med et unntak, ansatt skiklubbutviklere i alle skikretser. Til sammen 12 personer. Målsettingene er klare og tydelige. Medlemsnedgangen skal snus. Her må vi jobbe sammen alle sammen.

Etter påske var jeg en helg på besøk hos Thomas, Leder i Finnmark skikrets. Skikretsen hadde invitert klubbene til å diskutere utviklingen av skisporten i kretsen. Det var stort engasjementog mange gode tiltak som ble diskutert. Espen, den nye skiklubbutvikleren i Troms og Finnmark var også med. Da jeg ble informert om at Sparebank 1 Nord-Norge sitt samfunnsløft, hadde bevilget 1,5 millioner til skiklubbutviklerprosjektet, tenkte jeg at da har vi truffet noe. 

Para-VM i 2022, eller VM i snøsport for parautøvere, hadde blant annet som mål å gi fornyet kraft til paraidretten. Det skulle bli synbare endringer og like muligheter for de som har andre konkurranseregler, annet konkurranseutstyr og andre anleggsbehov.  

Para VM ble en suksess. Jeg er kjempestolt av hva vi fikk til sammen med gode samarbeidspartnere. NRK satte en ny standard i produksjon med 80 timers direktesending fra mesterskapet. Gledelig er det også at det på FIS kongressen ble vedtatt at FIS nå tar over ansvaret for para alpint, langrenn og snowboard. Det gir nye muligheter for utvikling av parasporten og nye skritt mot like muligheter og en idrett. 

I forbindelse med FIS kongressen, ble det også tatt nye viktige beslutninger i likestillingens tegn, de aller fleste basert på forslag fra Norge;

Dette er en god start, men et kontinuerlig arbeid. 

Det viser blant annet hoppkomiteens i FIS sitt vedtak om økte pengepremier som ville øke en allerede alt for stor differanse på ca. 450.000 kroner pr. renn i pengepremier mellom kvinner og menn i hopp med nye 200.000 kroner. FIS Council gjør sjelden endringer på det som vedtas i grenkomiteene. Dette vedtaket kunne jeg imidlertid ikke la passere. Heldigvis var de andre councilmedlemmene helt enig med meg i det og endringen ble avvist. Det viser at selv i 2022 må en passe på.

Vinteren 2022 har vi vært vertskap for tre VM i Norge. Para VM er nevnt. I tillegg arrangerte vi både et svært vellykket junior- og U-23 VM i langrenn og et like vellykket VM i Skiflyging i Vikersund. Dette i tillegg til rekordmange WC renn. 

Gjennom pandemien, har vi sett hvor viktige internasjonale konkurranser er for vår økonomi. Da vi endelig trodde vi kunne puste lettet ut etter 2 år med pandemi, invaderte Russland Ukraina. Rett i forkant av 18 planlagte World Cup-renn. Utøvere fra Belarus og Russland var allerede i Norge, klare for sprint i Drammen. Det måtte handles raskt. Moralsk var vi aldri i tvil om hva vi måtte gjøre. Dilemmaet var at vi risikerte et tap på ca 60 millioner og et forbund som kanskje måtte melde oppbud hvis WC-statusen ble tatt fra oss. Vi strevde med å overbevise FIS om at utøverne fra Russland og Belarus ikke kunne konkurrere i Norge. Det er da man erfarer at verdensbilde er svært ulikt fra verdensdel til verdensdel og fra land til land. Det som for oss nordmenn er helt åpenbart – er uforståelig for andre. Etter intense møter og klare meldinger om at utøverne var uønsket, kunne vi til slutt gjennomføre alle 18 WC-renn.Ikke en eneste utøver fra Russland og Belarus stilte til start. Noe annet hadde vært helt utenkelig!

Men selv om mye er bra, svært mye, har vi også lagt bak oss et år med en krevende sak, den såkalte hopp-saken. Det var en personalsak som aldri skulle vært en mediesak. Den saken tok for lang tid og var en stor belastning for hele organisasjonen. Det beklager jeg veldig.

Som en oppfølging, nedsatte skistyret sammen med kretslederne et eksternt evalueringsutvalg. De kom med 32 gode anbefalinger. Skistyret har behandlet disse anbefalingene og vedtok en sluttrapport på styremøte på torsdag. Den vil bli tilgjengeliggjort på hjemmesiden når den er oppdatert. 

Kjære skiting; På skitinget for et år siden innledet jeg talen til dere med min eldre nabo på Gjøvik som spurte om jeg ville bli hjelpetreneren hans i skigruppa til Vind. Det var i 1977 og i litt ungdommelig overmot svarte jeg ja.

Det har vært et stort privilegium og glede å få sammen med dere, være med på å forvalte og videreutvikle Norges nasjonalsport og folkesjel. Skisport har en helt spesiell plass i nordmenns hjerter og er noe av det nordmenn er mest opptatt av. Norges Skiforbund er en flott organisasjon med fantastiske utøvere, ansatte, støtteapparat og frivillige. Det er alle møtene med dere og tusenvis av frivillige rundt om i ski-Norge som har motivert og inspirert meg. 

Jeg har følt på ansvaret, men først og fremst gleden. Så hva sitter jeg igjen med ut over flotte resultater, unike dedikerte kolleger og tillitsvalgte som jeg har jobbet sammen med og en økonomi som mer enn har doblet seg de siste 10 årene fra 190 millioner i inntekter i 2011 til nærmere 400 millioner i år. 

Vi har oppnådd mange små og store politiske seire de siste 10 årene. God myndighetskontakt om det er nasjonalt, regionalt eller lokalt, er viktig og noe både jeg og organisasjonen har brukt mye tid på. Det ligger noen timers jobbing bak når Marit får med samfunnsløftet i Sp1 NN til å bidra med 10 millioner til 10 nye basisanlegg i Nord-Norge. 

Da jeg ble valgt for 10 år siden, hadde NSF arbeidet i mange år, med at løypemaskiner, prepareringsutstyr skulle bli spillemiddelberettiget. Det var uforståelig for organisasjonen at det ikke skulle være mulig å søke om spillemidler til noe av det flotteste som norsk idrett gjør for folkehelsa. 70 % av alle skianleggene i Norge driftes av frivilligheten, av klubbene våre. 

Ingvild og jeg brukte enhver anledning i møte med politikerne til å snakke om dette. Gjennomslaget kom etter et møte med statsministeren i VM i Val de Fiemme i 2013. Resultatet av dette er at det er gitt støtte til over 200 løypemaskiner de siste årene og til sammen ca. 50 millioner. 

En stor og viktig seier var det da vi fikk Miljøvernministerens godkjennelse til å asfaltere innenfor markagrensen i Marikollen og Lillomarka. Det var mange møter før det falt på plass. Du vet bedre enn noen, Gudbrand, hva Lillomarka Arena har betydd for skiaktiviteten i Groruddalen. Det gledet meg da du i går fortalte at dere er en av fire kandidater til å bli årets idrettsanlegg i Norge. Lillomarka arena er et fantastisk anlegg med stor aktivitet som driftes på dugnad av svært mange ildsjeler, ikke minst deg Gudbrand.

Det var også en viktig seier da vi fikk den prinsipielle avklaringen om muligheten for kommunal garanti da Freidig alpint skulle kjøpe Vassfjellet alpinanlegg. Vassfjellet et er i dag et mønsteranlegg eid og driftet av Freidig alpint. 

Nå arbeides det med å få lagt plast i Holmenkollen. Alt dette er møysommelig arbeid som tar tid, men som er svært viktig for klubbene og aktiviteten vår. 

En annen sak jeg har lyst til å trekke fram, er integreringen av freeski inn i Norges Skiforbund. Mange har forsøkt å skape en helt unødvendig konflikt mellom det organiserte og det egenorganiserte. Det har jeg vært sterkt kritisk til. I 2012 kom freeskierne til oss. De hadde behov for et sted å være. De hadde behov for hjelp til å utvikle sporten, til å få mer plass i anleggene til lek og moro, til å etablere konkurranser. Freeski er i dag vår tredje største gren og den grenen med klart minst frafall i den viktige årsklassen 12- 16 år. De har blitt integrert i en ganske konservativ organisasjon, men har bevart egenarten. Jeg tror de er ganske fornøyde. Og ikke nok med det; det har resultert i to norske OL gull; Øystein Bråthen i slopestyle i 2018 og Birk Ruuds legendariske gull i Big Air i vinter i Beijing. Videoen av Birks siste hopp med det norske flagget i hånda, hadde kun få timer etterpå blitt sett av 1,1 millioner kinesere. Jeg la også ut selvfilmet video av dette hoppet og ble få dager etterpå kastet ut av FB. Det var tydeligvis ikke lov.

Men kjære skiting, kjære ting delegater.

Det er en ting som virkelig bekymrer meg - og som jeg vil adressere til denne salen. Det er bare er dere som delegater til Tinget som kan gjøre noe med det jeg nå skal si.

Vi har over tid sett en utvikling der ledere, tillitsvalgte, frivillige og ansatte trakasseres, presses og skjelles ut for standpunktene de har, og jobben de gjør. 

Utviklingen har tiltatt og har nå fått en karakter, dimensjon og utslag som er i ferd med å ødelegge selve fundamentet for at vi skal leve opp til mottoet om «mange, gode og glade skiløpere». 

Det er som et farlig virus som muterer og dreper engasjement, frivillighet og våre demokratiske prosesser hvis den nå ikke blir fjernet. 

Dette er en utvikling som ikke er unikt for Skiforbundet. Vi ser den dessverre også i andre forbund og grener, i politikken og i samfunnet for øvrig. 

Nettrollene dominerer kommentarfeltene og de sosiale mediene, men opererer også på telefon og SMS, og fysisk i møter, på arenaer og der vi som tillitsvalgte eller frivillige beveger oss i hverdag og jobb.

La meg ta noen konkrete eksempel fra den siste tiden;

Da Tove ble nominert som skipresident, var dette velkomsten hun fikk i sosiale medier fra noen som påberoper seg å representere skigrasrota.

Dette var «snille» eksempler. Jeg kunne tatt fram langt grovere og styggere kommentarer.

Spørsmålet mitt til dere; er det slik vi skal ha det i vår organisasjon? 

Skal vi se på at de som engasjerer seg i skisporten blir behandlet slik, om det er tillitsvalgte eller ansatte?

Mange av dere er kjent med Sigrid som sitter der, som har tatt på seg et tillitsverv i skisporten, ble truet og utskjelt for sitt standpunkt. 

Og som dere også vet, har skiforbundet de siste månedene mottatt en lang rekke varsler mot organisasjonen, generalsekretæren, meg som president og en rekke andre ansatte og tillitsvalgte. 

Varslingssaker skal man ta på største alvor, men det er verd å merke seg Etisk komité sitt svar på de siste sakene: 

Etisk komité har måttet leie inn ekstern kapasitet for å ta unna sakene, og konkluderer med at det ikke er grunnlag for noen av varslene, og at de representerer en misbruk av varslingsinstituttet.

Det ikke så mange vet, er at Ingvild, hennes mann, en rekke ledere og hele kommunikasjonsavdelingen for en måned siden mottok det som må karakteriseres som trusselbrev i posten hjem privat, der Ingvild truses med at karrieren hennes er over både i Skiforbundet og næringslivet for øvrig.

Hun advares attpåtil mot å møte her på Skitinget.

Saken ble politianmeldt.

Trusselbrevene kommer på toppen av en endeløs rekke hets, trakassering og sjikane på telefon, sms, mail, i kommentarfelt og sosiale medier.

Skal vi ha det sånn?

Som skiidrettens øverste tillitsvalgte er det vårt ansvar å ta tak i dette. Hvis ikke vi får en slutt på dette, hvem skal gjøre det da?

Hvis vi velger å sitte passive, da aksepterer vi disse handlingene og holdningene – og gir dem legitimitet.

Jeg vil gjerne også gi mediene en honnør. De har ikke omtalt dette og kastet seg på lettvinne konspirasjonsteorier. Det er veldig bra da jeg vet at det ikke har manglet på informasjon og oppfordring. Det forteller meg at det har vært foretatt redaksjonelle vurderinger rundt at slike holdninger og meldinger, ikke skal videreformidles. 

Fenomenet er ikke unikt for Skiforbundet. Rune Bratseth trakk seg nylig fra verv i Rosenborg fordi han fikk nok av all hetsen og ikke orket å bruke mer tid på klubben han vokste opp i.

Jeg synes NIF setter ord på problemet og alvoret i situasjonen i en påtalebegjæring knyttet til en serie varslingssaker i Motorsportforbundet:

«Nifs organisasjon er tuftet på demokrati, medlemskap, frivillighet og idrettsglede, og organisasjonens funksjonsevne er avhengig av at alle disse sidene ved organisasjonen fungerer. Organisasjonsleddene må beskyttes mot personer som aktivt og bevisst tar i bruk udemokratiske virkemidler, og bevisst trakasserer demokratisk valgte tillitsvalgte og ansatte. Dette undergraver den lokale frivilligheten og demokratiske prosesser, og vil på sikt være ødeleggende for idrettsorganisasjonen og rekrutteringen til frivillig arbeid».

På ledermøtet i NIF i Tromsø i slutten av mai, etter et stort engasjement ble det vedtatt en resolusjon mot netthets og mobbing.

Vi kan ikke sitte passive lenger. Vi må stå opp mot denne utviklingen. Vi må ta svulsten ved roten og stanse spredningen av hets, trakassering og udemokratiske krefter. Vi skal ha høyt under taket og en åpen debatt, men den må skje i ordentlige former og i våre demokratiske organer og arenaer.

Om det er én siste oppfordring og bidrag til Skiforbundets og skiidrettens videre utvikling i rollen som president, så er det dette! Hva slags skiledere ønsker vi oss? Er det ikke de med engasjement og hjerte for skiidretten? Hva får vi igjen hvis dette fortsetter?

Norges Idrettsforbunds ledermøte i mai sa klart og tydelig ifra at det skal være nulltoleranse for netthets og mobbing i norsk idrett. Jeg kan ikke få sagt det tydelig nok: det må det også være i norsk skisport. Jeg vil derfor foreslå at Skitinget 2022 klart og tydelig tar avstand fra netthets, mobbing og trakassering

Jeg har alltid trodd på samarbeid. Sammen kan vi skape mer enn hver for oss. Tiden er inne for at vi sammen, på tvers av grener, kretser, interesser og motsetninger, snakker hverandre opp og trekker i samme retning.