John Ola Kjølhaug
Trener langrenn.
Jeg har vært med som trener på samlinger siden 2020, og dette blir første gang at jeg skal være med til Special Olympics, spennende!
Jeg ble først kjent med skiforbundets tilbud da jeg var med "gutta fra Alvdal" på Kick The Limits på Furutangen, jeg tror det var i 2019.
Etter å ha deltatt på en av skiforbundets samlinger som ledsagere for Alvdalsgutta, ble jeg ærefullt headhuntet av Anne Ragnhild og jeg kom inn i gjengen som trener i forkant av SOWWG som skulle ha vært arrangert i 2021.
Jeg ble først kjent med skiforbundets tilbud da jeg var med "gutta fra Alvdal" på Kick The Limits på Furutangen, jeg tror det var i 2019.
Etter å ha deltatt på en av skiforbundets samlinger som ledsagere for Alvdalsgutta, ble jeg ærefullt headhuntet av Anne Ragnhild og jeg kom inn i gjengen som trener i forkant av SOWWG som skulle ha vært arrangert i 2021.
Denne gjengen er helt super å være trener for!
De fleste gjør sitt beste, men blir sjeldent i veldig dårlig humør om de ikke vinner. Den sosiale stemningen både under og etter trening er god!
Dette kommer nok også til å gjelde for de som skal til SOWWG i år.
Jeg tror alle har lyst til å prøve å vinne, men at stemningen blir høy uansett resultater.
De fleste gjør sitt beste, men blir sjeldent i veldig dårlig humør om de ikke vinner. Den sosiale stemningen både under og etter trening er god!
Dette kommer nok også til å gjelde for de som skal til SOWWG i år.
Jeg tror alle har lyst til å prøve å vinne, men at stemningen blir høy uansett resultater.
Det å være trener for denne gjengen gir meg mer glede enn det gir meg høye skuldre og stress for å prestere. Jeg er glad jeg ikke risikerer å bli hengt ut om ikke Norge alltid vinner eller om skiene ikke alltid glir best.
Så det som trigger meg til å være trener er ikke forventninger om heder, ære og gull, men glede, samhold og følelsen av å være god nok uansett.
Så det som trigger meg til å være trener er ikke forventninger om heder, ære og gull, men glede, samhold og følelsen av å være god nok uansett.