Gjennomføringsfasen
4.1 Organisasjonskomiteens oppgaver
Kommunikasjonsformer: samband, WhatsApp, SMS-tjenester, hjemmesider. (Finne det som passer for brukergrupper).
4.1.1 Speaker
Speaker har mye å si for hvordan stemningen under et renn oppleves, det er derfor en viktig rolle. Som speaker kan det brukes en tidligere utøver eller en av klubbens trenere som kan sporten. Et egnet anlegg må derfor plasseres i rennområdet slik at publikum og utøverne har glede av musikken som spilles og kommentarene til speaker. Etter at rennet er gjennomført er det praktisk om speaker annonserer plasseringer under premieutdelingen.
4.1.2 Funksjonærer
Funksjonærene legger ned mye arbeid i arrangementene. På renndagen blir det lagt ned mye arbeid fra de frivillige. Dette kan bli lange og kalde dager, så husk å gi mulighet for avveksling slik at de får varmet seg og får i seg litt mat og drikke. Da får de frivillige en bedre opplevelse av å bidra på arrangementet.
4.1.3 Premieutdeling
Premieutdeling bør foregå så fort som mulig etter konkurransen. Arrangør er ansvarlig for å skaffe premier. Seremoniansvarlig bør lage en plan for hvor og hvordan premieutdelingen skal forgå, samt rigge klart til seremoni. Reglene for premiering ligger i fellesreglementet pkt. 219. I øvelser med ledsager skal også ledsager premieres. Se fellesreglement punkt 219.8. Premiering og klasser.
o Resultatlister
o Speaker
o Premier
o Premieringsarena o Utdelere
NM
Ved tv-sendte renn skal det være blomsterseremoni. Dette foregår umiddelbart etter rennslutt, i målområdet. Det er den eller de fra Skiforbundet av høyest rang som skal dele ut blomstene. Som oftest er dette Skipresident eller leder av langrennskomiteen. Speaker skal da introdusere hvem som deler ut blomster og rope opp topp tre beste i hver klasse. Premieutdelingen finner sted etter at offisielle resultatlister foreligger.
4.1.4 Medisink personell
Rennets lege er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av tilstrekkelig og hensiktsmessig førstehjelp og legetjeneste under den offisielle treningen og under rennet. Før rennet må legen påse at det er telefon eller separat trådløs kommunikasjon (egen radiokanal) langs løypa. Han/hun skal sørge for at skadede løpere kan bringes i hus eller omgående bli transportert til sykehus. Under rennet skal legen ha telefon/radioforbindelse med sine assistenter (hjelpekorps). Han/hun må koordinere tjenesten med rennleder før start av den offisielle trening eller rennet.
Dersom lag/kretser eller lignende har med egen lege, er rennlegen ansvarlig for koordineringen av legetjenesten totalt i rennarenaen.
NIFs «retningslinjer for lege og sanitetstjeneste ved idrettsarrangementer» er overordnet NSF reglementer.
4.2 Rennledelsen
4.2.1 Rennleder/juryen
Rennleder og juryen har en rekke oppgaver under selve rennet. Stort sett innebærer det alt som har med selve skirennet å gjøre, fra løperne ankommer arenaen til de forlater arenaen.
-
Påse at funksjonærer, tidtaker og andre nøkkelroller har kontroll og gjør det de skal.
-
Påse at utøvere forholder seg til gjeldende regler (NSF rennreglement og evt. Regler arrangøren har)
-
Påse at løypa holder seg som den skal og git løperne så like forhold som mulig. Om nødvendig, igangsette riktige tiltak sammen med løypesjef.
-
Rennleder bør ikke være dedikert til en oppgave (eks. Teknikkkontroll). Rennleder ar det overordnet ansvaret og skal koordinere det som evt. Oppstår av situasjoner.
-
o Tilkalle bistand av funksjonærer om nødvendig
-
o Tilkalle medisinsk personell om nødvendig
-
Juryleder (TD) skal godkjenne start- og resultatlister.
-
Situasjoner som oppstår, protester og sanksjoner skal behandles av juryen. Se NSF rennreglement pkt. 352 og 361.
4.2.2 Rennsekreteriatet
Sekreteriatet må ha en bærbar PC tilgjengelig og direkte kontakt med jury under rennet. Viktig at det er tilgang til internett og strøm for PC og radio kommunikasjon-walkie talkies med back up løsninger under rennet. Sekreteriatet bør også ha kopimaskin/skriver tilgjengelig.
Resultatlister bør kopieres i et tilstrekkelig antall eksemplarer og distribuer så fort som mulig. Offentliggjøring av resultater skal skje i henhold til rennreglementet pkt.317. og publiseres gjennom ulike kanaler.
-
E-post
-
Nettsider
-
Facebook sider
-
Media
-
Whatsapp
-
Utdeling startnummer/brikker
Utdeling av startnummer/brikker kan gjøres på mange måter. Alt fra at startnummer/brikker deles ut flere dager i forveien til at løperne henter dette på start.
Nasjonale skirenn, kretsrenn eller mindre turrenn bør ha startnummer/brikkeutlevering så nært start som mulig. Dette for å sikre seg at løperne stiller med riktig startnummer og en fungerende brikke. Ved store turrenn, med mange deltakere som starter samtidig kan det være en fordel å ha startnummerutdeling åpent noen dager i forveien slik at det ikke blir noen flaksehals ved utdelingen.
4.3 Tidtaking
Det kan benyttes både elektronisk og manuell tidtaking. Elektronisk tidtaking innebærer at det benyttes elektronisk startport ved start og fotoceller ved mål. Alt annet regnes som manuell tidtaking. Ved Internasjonale renn skal det benyttes elektronisk tidtaking. Når elektronisk tidtaking benyttes skal det også benyttes separat menuelt tidtakersystem for kontroll. For øvrige renn er det tilstrekkelig med manuell tidtaking eller tidtaking med brikker/transpondere.
Ved elektronisk tidtaking skal tiden regnes med 1/10. I sprint skal 1/100 benyttes. Ved manuell tidtaking regnes tiden i hele sekunder.
Startprosedyre skal skje i henhold til rennreglement 315. Ved intervallstarter praktiseres vanligvis 30 eller 15 sekunders startintervall.
Ved sprintrenn kan både med og uten tidtaking i heat benyttes. Benyttes det ikke tidtaking i heat, er målfotokamera et nyttig hjelpemiddel.
Med/uten tidtaking i heat.
Tidtakeransvarlig bør ha personell til disse funksjonene:
- Starter (Rennreglement pkt. 315)
- Starterassistent (Bistår starter og startskriver)
- Startskriver (Noterer hvem som starter, evt. Tjuvstarter. Melder til tidtakeransvarlig) - Tidtakeransvarlig
Tidtaking para
Prosentsystem – utøvere med ulik funksjonsnedsettelse konkurrerer i samme klasse, prosentsatser skal utjevne for forskjellen i funksjonsnedsettelse. Oversikt på ulike prosentsatser og nærmere forklaring av prosentsystemet.
Sprintoppsett – finalene for para foregår som jaktstart, utøvere med størst funksjonsnedsettelse starter først. Førstemann i mål er vinner. Startintervallene er basert på utgrening av prologtid.
Eget skjema for sprintfinaler er tilgjengelig.
NB: Viktig at både anvendt tid og kalkulert tid er på en resultatliste – se eksempel i «Veileder Paralangrenn»
Live-timing: Bruk av Live-timing bør publiseres gjennom ulike kanaler, slik at brukere får tilgang.
4.4 Smørevett